TIDSLINJE |
FOR
STAVANGER
|
|
1100
1200
1300
1400
1500
1600
1700
1800
1900 |
Velg århundre |
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1125 |
Stiftelsesåret
for et bispesete i Stavanger. Under den første
biskop Reinald's tid begynner de å reise
Domkirken. |
Reinald
kom fra Winchester til Stavanger. |
1135 |
Stavangers første biskop,
Reinald, måtte bøte med livet i galgen
i Bjørgvin 18.januar 1135. |
Harald Gille sørget for
det. |
1150 |
Olavsklosteret bygges. |
|
1151 |
Stavangerbispen, Jon Birgersson,
blir landets første erkebiskop. |
|
1164 |
Kongen gir Stavanger by i gave
til Domkirken. |
|
1181 |
Bispegården - nå
Kongsgård - blir bygget. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1270 |
Et hospital for fattige syke
ble opprettet på Pedersgjerde av biskop Thorgils. |
|
1272 |
Byen og domkirken ble herjet
av brann. |
|
1276 |
Domkirkens kor ble gjenreist
i utvidet form og i gotisk stil, flankert av to
firkantede tårn, av biskop Arne. |
Korets vegger ble prydet med
uthugne mannshoder i sten, 35 i alt, hvorav 10 inne
og de andre ute. |
1288 |
Mariakirken antas oppført
ca 1288 og tilhørte staten. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1300 |
Katedralskolen, senere Latinskolen,
bygges. |
|
1303 |
Biskop Arne døde. |
|
1322 |
Et stykke jord sønnenfor
Bredevannet, Kannik, ble gitt som gave fra Bård
Petersson (av Spånheimætten i Ulvik
i Hardanger) til korsbrødrene. |
|
1349 |
Svartedauen herjet frem til 1350. |
|
1388 |
Ogmund Finnson blir begravet
i Domkirken. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900
|
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1425 |
Kong Erik av Pommern ga Stavanger
byprivileger 16.august i København. |
|
1455 |
Hanseatene raner tre skattekister
i Domkirken. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900
|
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1537 |
Reformasjonen - Domkirken plyndres.
Vendepunkt i byens historie - Dyp krise. |
|
1565 |
Mariakirken ble overlatt til
Stavanger borgerskap og almue i Stavanger lagsogn
til rådhus og laugtinghus. |
Innredet til rådhus i 1588.
Brente i 1633, men ble gjenoppbygget på samme
grunn, først i en etasje og i det 19.århundre
i to etasjer. |
1568 |
De 32 sørligste
skipreidene i Bergenhus utskilt som et eget
len, Stavanger len, med Henrik Brockenhus som
den første lensherren. |
|
1571 |
Jørgen Eriksen
ble innvigd 29.juli som superintendant i Stavanger.
Regnes som den dyktigste og mest nidkjære
av de lutherske biskoper i reformasjonsårhundret
og blir kalt "Norges Luther".
Han skaffer tilbake verdier til kirken. |
Jørgen var
født i Haderslev, Slesvig i 1535.
Domkirken ble restaurert på Jørgen
Eriksen's tid. Jørgen Eriksen døde
5.juni 1604 og ble begravet i kirken. Portrettet
hans henger i Stavanger Domkirke og Hjelmeland kirke. |
1577 |
St. Olavs kloster med kirke ble
revet. |
|
1598 |
De første byvedtektene. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900
|
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1605 |
Den 21.mai ble Claus Scavenius
ordinert til superintendant. Han sørget bl.a.
for at det ble tegnet et kart over eget bispedømme,
det første i sitt slag, og utarbeidet jordebok
over kirkegodset i Stavanger bispedømme -
Grågås - fullført 1626. |
Scavenius døde 1. desember
1626. |
1607 |
Egenes ble gitt Stavanger av
kong Kristian IV til ekserserplass for byens borgerskap.,
deretter sommerbeite for byens kveg frem til 1771. |
I 1771 ble markene oppmålt
og inndelt i løkker. Løkkene
ble først festet bort, senere solgt på
auksjon til de av byens borgere som var interessert. |
1607 |
Det opprettes 3 mils
cirkumferense. Dermed får borgerne
i Stavanger enerett på handel innenfor en
3-mils grense rundt byen. |
I tillegg gir kongen
lensherren beskjed om å pålegge borgerne
å skaffe bøndene de varene de
trenger til rimelige priser. |
1622 |
Domkirken får orgel. |
|
1627 |
Thomas Cortssøn Wegner
blir utnevnt til superintendant i Stavanger. Han
underviste personlig disiplene i katedralskolens
øverste lektie i hebraisk.
Han sørget for å få forandret
Stavanger stifts grenser som hadde bestått
i 500 år. |
I 1633 brente Wegners residens,
han mistet hus og gård og alt han eide. Kongen
befalte straks lensherren i Stavanger å la
bispegården gjenoppbygge. Wegner døde
13. desember 1654. |
1631 |
Hallingdal og Valdres
ble overført til Oslo i 1631. |
Sannsynligvis ble
Hallingdal og Valdres lagt til Stavanger pga. at
biskopen av Bergen ønsket dette. Trolig pga.
strabasiøse reiser. |
1633 |
Store deler av byen brant ned
20. september. Hvert 4. hus stod igjen |
|
1636 |
Eidfjord i Hardanger ble overført
til Bergen. "... innerst i Hardangerfiord
ligger et lidet Prestegield, heder Eidsfiord, oc
ligger til Stavanger Stict, oc er skifft dertil
i fordums tid fra Bergen Stict...paa det at Bispen
i Stavanger kunde dis bedre faa forderskab offuer
Fieldet, naar han drager til Hallingdal at visitere"
|
Inntil 1636 lå faktisk
Eidfjord formelt til Stavanger. |
1642-47 |
Byens fort ble satt opp på
Skansen. |
|
1650 |
Stavanger fikk sitt første
apotek. |
|
1652 |
Stavanger fikk sitt første
postkontor. |
|
1655 |
Cornelius
Cruys ble født. Kjent som admiral
i den russiske flåte. |
Hans egentlige navn var: Niels
Olsen |
1658 |
Andrew Smith, den skotske billedhugger
og maler etablerte seg i byen. Han laget prekestolen
til Stavanger Domkirke. |
Andre kjente kunstnere var Peter
Reimers og Godtfried Hendtzschel. |
1658 |
Det første Valbergtårnet
ble satt opp. Det var bygget i tre og ble
brukt som branntårn. |
|
1680 |
Domkirkens kor kalkes. |
|
1682 |
Bispesetet ble flyttet til Kristiansand. |
|
1684 |
Byen hadde 1446 innbyggere før
bybrannen. |
|
1684 |
Den 4. november brenner 150 hus
rundt Vågen. 150 av byens 350 hus. Domkirken
blir også skadet. |
|
1686 |
Stavanger by mistet byrettighetene
sine 15.juni og var nå kun et ladested og
alle kjøpstadsrettigheter i stiftet samlet
hos Christianssand. |
|
1690 |
Stavanger fikk byrettighetene
sine tilbake 1. mars. |
|
1695 |
Det store dødsår,
da minst hver syvende av byens innbyggere døde
av en pestaktig sykdom som vel var en flekktyfus. |
|
1695 |
Fattigkirkegården i Kleivå
blir tatt i bruk. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1700 |
Ca. 1700 får Stavanger
eget vekterkorps. Det bestod av 6 vektere,
derav 2 tårnvektere og 4 gatevektere.
De skulle holde utkikk etter brann, varsle med tårnklokken,
holde ro og orden, varsle om tid og vind og synge
vekterviser. |
I 1859 overtar politiet en del
av vekterens funksjoner og i 1866 overtar Brannvesenet
noen. |
1701 |
Stavangers eldste hus ble bygget
- Byggherre Ove Smith Ploug. Inngangsdøren
er verket til Egersund-snekkeren Feyling.
Firmanavnet var i mange år Ploug & Sundt.
De var sterkt engasjert i sildehandel, hummereksport
og rederivirksomhet. |
I de senere årene krambodhandel,
kjent for sitt gode utvalg av viner.
Bygget er nå kjent som Fred. Hansen. |
1716 |
Hele Østervåg -
89 hus - blir lagt øde i brann den 28. mai. |
|
1720 |
"Blidensol" i Gamle Stavanger
ble oppført ca 1720. |
|
1736 |
Den kirkelige konfirmasjon ble
innført. |
|
1741 |
246 døde, de fleste av
barnekopper. |
|
1742 |
155 døde, de fleste av
barnekopper. |
Samme sykdom kom igjen i 1749,
da var det 137 dødsfall. |
1750 |
Jacob Kielland slår seg
ned i Stavanger. |
|
1755 |
Radesykehuset bygges ved Breiavatnet.
Senere Alexander L. Kiellands bolig. |
|
1766 |
1. september ble 40 hus lagt
i aske på Straen. |
|
1768 |
18. desember - 53 hus på
Straen brant ned nord for brannstrøket fra
1766. |
|
1769 |
Stavanger hadde 2154 innbyggere. |
Den første moderne folketelling. |
1771 |
"Holme-Egenes" ble bygget som
landsted for Gabriel Kielland. |
Det har siden fått påbygg
og søyler i "sydstatsstil" fra 1910. |
1773 |
Henrik Steffens ble født
i Nedre Strandgt. 19 i Stavanger.
Han studerte til å begynne med mineralogi
og geologi og ble professor i naturvitenskap ved
universitetet Halle i Tyskland i 1804 og var professor
i Breslau mellom 1811 og 1832. |
Regnes som en betydelig tysk
filosof, som også virket i København
som foreleser og formidler av den tyske romantikken.
Han døde i 1845. |
1784 |
Silda forsvant fra Rogalandskysten |
|
1785 |
Stavanger Reperbane ble anlagt
av repslagermester Erik Tollefsen Berge. |
Ble overtatt av A.Cederbergh
i 1835. Var i drift til 1909. |
1791 |
Gabriel Schanche Kielland ga
1000 riksdaler til byen, som ble benyttet til å
bygge et arbeidshus - "Spinnhuset" - for byens kvinnelige
tiggere. |
|
1795 |
Brann den 17.juni i strøket
Østervåg, Skolebekkgaten og Forstaden
tok med seg 26 "gårder". |
|
1795 |
Stavanger hadde 2478 innbyggere. |
|
|
|
|
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1800 |
Det ble anlagt en brønn
på en kilde som var kjent tilbake til middelalderen.
Den har fått navnet "Groom-brønnen",
etter et engelsk firma som eide den. Vannet
i brønnen var av utmerket kvalitet og ble
bl.a. benyttet mye av seilskuter som lå på
Vågen. |
Den ligger rett over gaten for
Nedre Strandgt.17. |
1801 |
Stavanger hadde 2466 innbyggere. |
|
1803 |
Ledaal - familien Kiellands herregård
ble bygget 1799-1803 ved hjelp av danske murere.
Bygningen var sentrum for handelshusets enorme internasjonale
rederi- og forretningsvirksomhet. |
I dag er Ledaal museum, kongebolig
og Stavanger Kommunes representasjonsbolig. |
1808 |
Store sildemengder kom til kysten.
Dette fortsatte hvert år frem til 1870 og
ble en formidabel velstandskilde. |
|
1813 |
Rosenkildehuset stod ferdig.
Peder Valentin Rosenkilde representerte Stavanger
i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Huset hans i Strandgt var byens største privatbolig. |
|
1815 |
Stavanger hadde 2513 innbyggere. |
|
1818 |
Vi får en kvekermenighet
(Vennenes Samfunn) i byen. De holdt møtene
sine i forsamlingslokaler i Rosenkildehagen og i
Hospitalgt. 12. |
Kvekerne var i konflikt med
myndighetene, men fikk bo i Stavanger og omegn.
Kvekernes problemer med de norske myndighetene
var en av grunnene til at Norge fikk dissenterloven
i 1845. Loven gjorde det mulig å danne kirkesamfunn
utenfor statskirken. |
1821 |
Eiler Hagerup Schiøtz
arvet Store og Lille Kvitsøy i byens havnebasseng
og tinglyste at de heretter skulle hete Sølyst
og Græsholmen. Lyststed ble oppført
i 1822. |
Ble senere overtatt av slekten
Sømme. |
1822 |
Herheimhuset fra Sauda
ble oppført (bit for bit) i Bergsmauet
i Gamle Stavanger. Bebyggelsen spredte seg
da videre i Mellomstraen. |
|
1824 |
Katedralskolen - Kongsgård
- ble besluttet opprettet 2.oktober. Den fikk hus
i den gamle bispegård. |
Skolen ble åpnet 26.november
1826. |
1825 |
Stavanger hadde 3777 innbyggere
|
|
1825 |
Sluppen "Restauration" dro fra
Stavanger 5.juli med emigranter til Amerika.
Det var 53 mennesker ombord og dette var opptakten
til norsk utvandring til Amerika. |
Det var kvekerne som organiserte
denne første emigrantfart til Amerika. |
1825 |
Vennenes Skole (Kvekersamfunnet)
ble startet opp av Elias Tastad. |
Skolen ble nedlagt i 1912. |
1828 |
Mariakirken ble påbygget
med 2.etasje. |
|
1828 |
Tungenes fyr ble første
gang etablert av Stavanger Havnekommisjon.
Først noen talgelys i et vindu, senere tranlamper.
Elektriske lamper i 1931. |
Hensikten var primært å
lede båttrafikken under sildefisket sikkert
inn til byen. |
1830 |
Stavanger hadde 4000 innbyggere. |
|
1833 |
Brann på ytre Holmen 7.
februar raserte 60 hus. |
De to tårnvekterne i Valbergstårnet
skulle varsle brann med brannskudd. Ved Holmenbrannen
i 1833 var imidlertid begge sovnet på vakten. |
1833 |
Stavanger Adresseavis, byens
første avis, utkom med et nummer i uken fra
4. oktober dette året. Lauritz Chr.
Kielland var utgiveren. |
|
1834 |
Fattigkirkegården i Kleivå
ble lagt ned. |
|
1834 |
Josefinestiftelsen ble stiftet
10 juni og holdt til i Kongsgt. 48. Formål
var å oppdra foreldreløse fattige pikebarn,
eller slike som måtte tas bort fra hjem, til
gode tjenestepiker. |
Nå holder Kirkens bymisjon
til i huset og i kjelleren drives Josephines kafe. |
1834 |
Lagård gravlund ble tatt
i bruk. |
Ble utvidet både i 1869
og 1882. |
1834 |
Blåsenborg
skole startet i 1834 i et lite hus på Øvre
Blåsenborg 2. Det var den første offentlige
skolen i den gamle Hetland kommune. Skolen ble senere
omtalt som "Fattigskolen på Blåsenborg"
og "Skrapå". |
I 1898 var det to
klasser og 58 elever ved skolen. Skolen eksisterte
frem til 1902. Huset ble revet i 1960
for å gjøre plass til den store høgblokken
i Pedersgata. |
1835 |
Stavanger hadde 4857 innbyggere. |
|
1836 |
Vindmøllen
på Møllehaugen ble bygget. En slepebane
brakte kornsekkene fra sjøen og opp til mølla. |
Frem til begynnelsen
av 1950-årene, da den ble revet, var møllen
et karakteristisk symbol for området. |
1838 |
Almueskolen opprettes. |
|
1840 |
Den gamle toldbod på Stranden
ble tatt i bruk. Denne er bygget i empire
stil. |
Nå - Stavanger Havnekontor.
Fredet. |
1840-årene |
"Den kombinerede Indretning"
ble oppført. Den fungerte som hospital
for 100 pasienter, asyl for psykisk svekkede, tvangsarbeidsanstalt
for 50 kvinner og menn, gamlehjem, badeanstalt,
vaskehus, kjøkken, likhus og steinhoggeri. |
|
1840-årene |
Begynte med bebyggelsen av Arneageren
og Nygaten. |
|
1840 |
Det eksportert ca 120.000 levende
hummer pr. år fra Stavanger. |
|
1842 |
Det norske Misjonsselskap stiftes
i Stavanger 8. august. |
|
1843 |
Elias Tastads forsamlingshus
i Rosenkildehagen ble reist. |
|
1843 |
Kitty (Christine) Lange Kielland
ble født i Stavanger. Hun ble en av Norges
første kvinnelige malere og er fremdeles
blant de mest betydningsfulle. |
Hun døde i Stavanger i
1914. |
1843 |
Amtssykehuset stod ferdig på
Pedersgjerde. |
|
1843 |
Johannes skole var ferdig bygget. |
|
1844 |
Den gamle kirkegård på
Egenes, nedre del innkjøpt, den øvre
i 1854. |
Nedlagt ca 1880. |
1845 |
Stavanger hadde 6619 innbyggere. |
|
1846 |
Dreyer Grafiske Anstalt
startet opp. |
Ble avviklet i 1982. |
1846 |
Haugianernes forsamlingshus
i Nygaten 11 ble tatt i bruk palmesøndag
dette året. |
|
1847 |
Håndverkernes
forening ble stiftet under navnet "Stavanger
Haandværkerforening". Den
var for håndverkere med borgerskap. |
Ved utgangen av 1850
var det 399 håndverksmestere i Stavanger. |
1848 |
Hetland hovedkirke ble bygget.
Hetland sogn (Frue sogn) ble skilt fra Stavanger
by. |
Stavanger 8646 inkluderer
'Forstedene' med 2 027 innb. De kom inn under
byen ved lov 12. juli 1848.
Stavanger A hadde ved ft_1845 (31. des)
6619 innb |
1848 |
Stavanger hadde 8646 innbyggere
etter at forstedene kom inn under byen v/ lov 12.jul
1848. |
|
1848 |
Jekta "Anna" af Sand ble bygget. |
|
1848-49 |
Kolera epidemi |
|
1849 |
Alexander L. Kielland ble født
18.februar. |
|
1850 |
Stavanger Sparekasse ble stiftet
som Stavanger Arbeiderforenings Spare- og Låneinnretning.
Autorisert som sparebank i 1878 og fikk da navnet
Stavanger Sparekasse. |
|
1850 |
Stavangers skipsflåte var
nå på 300 skip. Stavanger var
blitt en av landets ledende sjøfartsbyer,
dominert av en rekke rike handelshus. |
|
1850 |
Stavanger eksporterte ca 240.000
tønner saltet vårsild. |
Dette var 45 % av samlet norsk
eksport. |
1850 |
Stavanger Støberi &
Dok. startet opp i Spilderhaugvigå. |
|
1852 |
Fregatten "Souverain"
ble sjøsatt 16.juni fra Sandvigen og var
det største skip som hadde blitt bygget i
byen. Firmaet O. Helliesen & Co. hadde
kostet seg et nytt skip og det var langt fra noe
vanlig skip. |
Det var det første norske
skipet som ankret opp i Manilla og det første
Stavangerskipet som besøkte Australia. |
1852 |
Norges Bank opprettet avdelingskontor
i Stavanger. |
En viktig oppgave ble det å
skaffe byen en filial av Norges Bank.
Allerede høsten 1838 var dette spørsmålet
oppe til behandling. |
1853 |
Valbergtårnet
ble bygget som utkikkstårn for byens vektere.
Det erstattet et nesten 200 år gammelt falleferdig
tretårn. Det nye tårnet kostet
9000 spdl. (kr 36000,-) og stod klart til innflytting
8. november. Arkitekten var Chr. Grosch. |
Fra det åttekantede tårnet
kunne vekterne oppdage branntilløp og varsle
innbyggerne ved hjelp av klokkeringing og kanonskudd. |
1853 |
Kvekeren Asbjørn Kloster
stifter Norges første totalavholdsforening. |
|
1854 |
Hetlands nye sognekirke stod
ferdig. |
|
1855 |
Stavanger hadde 11717 innbyggere. |
|
1855 |
Det Stavangerske
Dampskipsselskab ble startet. |
Første dampskip,
hjuldamperen "Ryfylke" blir bestilt i Glasgow og
satt i trafikk. |
1855 |
Aksjeselskapet Tou ble startet.
Het da Interessentskabet Tou. Bedriften
omfattet bryggeri, mineralvannfabrikk, handelsmølle
og hermetikkfabrikk. |
Drivende kraft var Børre
Rosenkilde. |
1855 |
Kvekergravlunden i Haukeligata
75 ble anlagt. |
|
1856 |
Bolette Wiese og søsteren
Johanne starter en meget ansett pikeskole i Laugmannsgata. |
Nedlagt i 1899. |
1857 |
Havnen
av Stavanger malt av skipsreder M. Gabriel
Monsen |
|
1857 |
Stavangers første telegrafstasjon
ble åpnet. |
|
1860 |
Stavanger hadde 14000 innbyggere. |
|
1860 |
Holmenbrannen 13. mars.
210 bygninger utenfor en linje trukket fra Kjerringholmen
over Bakken og Valberget til Skagen ble bytte for
flammene. 2000 mennesker, 12,5 % av byens
befolkning, ble husløse, men det gikk ingen
menneskeliv tapt. |
Brannen oppstod i Østervåg
og bredte seg nord- og vestover til Valberget og
Holmen. |
1860 |
Mariakirken ble brannvakt. |
|
1861 |
Stavanger Turnforening stiftes. |
|
1861 |
Frøknene Rings pikeskole
startet opp. Det var sju søstre som
stod for driften, 4 var lærere. De holdt til
i over 30 år i Kongsgt. 49 ved Breiavatnet.
Fra 1897 fikk også gutter adgang til skolen. I
1899 flyttet skolen opp til nyoppførte lokaler
i Birkelandsgt 2-4. |
Driften ble overtatt i 1901 av
I.M.S Platou. Da var det 352 elever, 14 lærerinner
og 4 lærere ved skolen. |
1863 |
Sigval Nathanael Bergesen ble
født. |
|
1865 |
Stavanger hadde 16647 innbyggere. |
|
1865 |
Det ble bygget kombinert rådhus
og fengsel på Torget 1863-65 - Kongsgt.2.
Kjelleren hadde celler for fyllearrestanter. |
|
1865 |
Gassverket i Sandviken ble anlagt.
Byen fikk skikkelig gatebelysning. |
|
1865 |
Berentsens Reperbane ble anlagt
på Spilderhaugsområdet av kjøpmann
Erik Berentsen d.e. og hans svigersønn Charles
Racine. |
Det var den siste reperbane i
bruk av i alt 10 stk. og den var i drift til 1917. |
1865 |
Stavanger Kunstforening ble stiftet. |
Kunstmuseum for utstilling og
fast galleri ble reist ved Madlaveien i 1925. |
1865 |
Hetland skole lå på
Kyviksmarka. Skolen var i virksomhet frem til 1910.
|
Ble senere fremhaldsskole til
et stykke uti mellomkrigsårene. |
1866 |
Egenesløkkene ble innlemmet
i byen. |
|
1866 |
Stavanger tok i bruk sitt nye
vannverk på nyåret. Vannledningen
var lagt fra Mosvannet - 37 m.o.h. - til Kongsgata,
Laugmannsgata, Skagen og Torget + sideledninger
til 86 brannkummer. |
|
1866 |
St.Petri kirke stod ferdig. |
Grunnstensnedleggelsen ble foretatt
2. juni 1864 og innvielsen av kirken fant sted 3.
august 1866 |
1866 |
Stavanger Forbruksforening eksisterte
til 1869. Denne foreningen hadde butikkutsalg både
i St.Pedersdalen (Persdalen) og St.Hansvollen. Dessuten
var det utsalg på Straen. |
|
1867 |
Domkirken ble hensynsløst
restaurert. Veldig mye inventar ble på
denne tiden fjernet og ødelagt.
Det nye ble murt opp med murstein fra Alexander
L.Kiellands teglverk på Madla. |
|
1868 |
Ynglingen ble stiftet med Peter
Waage, Rasmus og Peter Hærem som initiativtagere.
Foreningen ble stiftet som Stavanger Unge Mænds
christelige Forening, men skiftet raskt navn til
Stavanger Ynglingeforening. |
Foreningen var en av forløperne
til Norges KFUM, som ble stiftet i 1880.
Nå er navnet på foreningen Stavanger
KFUK-KFUM, Ynglingen. |
1869 |
Kommunen oppførte
vaskeanstalten i Kannik. Det var et stort
fremskritt. |
Det var få
vaskekjellere i mange av de eldre hus i Stavanger.
Bredevannet ble i stor utstrekning nyttet
til vasking av tøy før denne vaskeanstalten
kom. |
1870 |
Bebyggelsen kryper oppover høydedragene
fra Breiavatnet, mot Bergjeland og Storhaug, Kannik
og Våland. |
|
1871 |
Stavanger Støperi &
Dok ble opprettet. Den første tørrdokken
stod ferdig i 1873, men allerede i 1879 var anlegget
utvidet med enda en tørrdokk. Disse to dokkene
kunne ta skip på nesten 300 fots lengde. |
Dette var lenge byens største
skipsverft og var i drift til 1930 da det ble slått
sammen med Rosenberg Mekaniske Verksted og virksomheten
ble flyttet til Buøy. |
1872 |
Aftenavisen Stavangeren ble grunnlagt.
Den opphørte i 1899, men ble rekonstruert
i 1916. |
Ble morgenavis i 1965 under navnet
Stavanger Morgenavis, som opphørte å
utkomme i 1968. |
1873 |
Stavanger Preserving startet
opp. Byens første hermetikkfabrikk
og landets eldste. Det ble lagt ned kjøtt,
fisk, fiskeboller, grønnsaker, melk og fløte
i blikkbokser. |
|
1873 |
Stavanger Kjemiske fabrikk opprettet. |
Avviklet 1912. |
1873 |
Skansekaien påbegynnes. |
|
1875 |
Stavanger hadde ca.
20288 innbyggere. |
Hadde nå blitt
Norges 4. største by. |
1875 |
Frue Meieri ble grunnlagt
under navnet Stavanger Meieri. |
|
1875 |
Betania - Byens største
forsamlingslokale ble åpnet av presten Lars
Oftedal i januar dette året, men ble utvidet
allerede året etter og ble innviet 24. februar
1876 med over 3000 mennesker tilstede. |
Nå i bruk som revyscenen Stavangeren. |
1876 |
Fullriggeren "Imperator" på
1082 tonn gikk av stabelen fra Kjerringholmen.
Den kostet 400.000 kroner og var Nordens vakreste
skute på den tid. Den hadde kobber og
messingbeslag. I alt kunnet skipet føre ca
35 seil. |
|
1877 |
Stavanger Museum ble stiftet. |
|
1877-78 |
Presten Lars Oftedal
åpnet forskjellige Vaisenhusbygninger for
gutter disse årene. En viktig inntektskilde
til stiftelsen ble Waisenhusets trykkeri som "Vestlandsposten",
"Bibelbudet", "Waisenhus-tidende"
og "Folkets Avis". Den årlige
Waisenhusbasaren var en viktig inntektskilde i over
100 år og den ble holdt frem til 1980-årene. |
Han kjøpte
eiendommen Emmaus i 1877 og den ble de første
årene brukt som feriehjem for barna på
Betania Waisenhus. Barnehjemmet flyttet
til Emmaus i 1927. |
1878 |
Avisen "Vestlandsposten"
ble grunnlagt av Lars Oftedal og kom ut tre ganger
i uken. |
"Vestlandsposten" ekspanderte
raskt og var trolig den avis utenfor hovedstaden
som hadde flest lesere i 1880-årene. |
1878 |
Jærbanen ble åpnet
27.februar 1878. Folk kunne nå reise fra Stavanger
til Egersund. |
|
1878 |
Byutvidelse. Buøy,
Engøy, Hetland prestegård, Bispeladegård,
Lervig, Paradis, Øvre Tasta og Kalhammeren
kom inn under byen. |
|
1879 |
Stavanger Preserving gikk i gang
med å legge ned røykt brisling hermetisk. |
Det ble spiren til byens imponerende
hermetikkindustri som skulle dominere byens næringsliv
i over et halvt århundre. |
1879 |
Domkirkens almueskole ble revet
og flyttet til Nymansmarken hvor skolehuset ble
bygget opp igjen og fikk navnet Johannes skole. |
|
1880 |
Stavanger hadde 671 seilskuter
på tilsammen 117.951 tonn. Byen var
landets neststørste skipsfartsby etter Arendal. |
|
1880 |
Skipsverftet til Ploug &
Sundt på Kjerringholmen ble nedlagt. Det siste
skipet som ble bygget ved verftet var skonnertbriggen
"Norden". Siden ble Kjerrignholmen brukt
til opplagstomt, bl.a. til kulltomt. |
I 1900 ble det kommunale slakthuset
reist der. |
1881 |
Stavanger Telefonselskab ble
stiftet 24. oktober med 1 sentralbord, 2 telefondamer
og 68 abonnenter. |
|
1881 |
Storms skole ble etablert av
premierløytnant Fredrik Storm i Vaisenhusgt
50. Skolens offisielle navn var Stavanger
Private Middelskole. Fra 1895 åpnet for jenter,
og fra 1900 fikk den navnet Storms skole |
Skolen ble lagt ned når
St.Svithun skole startet opp i 1918/19. |
1882 |
Lars Hovland Lende ble født. |
Det er laget en liten park ved
Straensenteret til minne om han. |
1883 |
Økonomisk krise som betegnet
slutten på seilskutenes glanstid og innledet
industriens tidsalder. 27 større firma
gikk konkurs. |
|
1883 |
Breidablikk
- Konsul Lars Berentsen herskapsbolig med parklignende
hage. Eiendommen strekte seg helt ned
til Madlaveien. |
|
1883 |
Teaterbygningen
stod ferdig og ble innviet 15.april. |
Ble utvidet og ominnredet i 1974. |
1883 |
Christian Bjelland startet med
hermetikk. |
|
1883 |
Mariakirken ved Domkirken ble
revet. Den hadde fungert som fengsel
og rettslokale etter reformasjonen. |
|
1883 |
Stavanger Museum's monumentalbygg
stod ferdig. |
Det har store kulturhistoriske
og ornitologiske samlinger. |
1884 |
Mosvannsparken og veien langs
nordvestsiden ble anlagt med bidrag av Brennevinssamlagets
overskudd. |
|
1884 |
St.Petri menighet ble delt i
to og vi fikk St.Johannes menighet, men Petrikirken
tjente som sognekirke før St.Johannes kirke
stod ferdig i 1909. |
|
1885 |
Stavanger fikk bibliotek. |
Det ble opprettet i den Kombinerede
Indretning. |
1885 |
Stavanger hadde 6
hermetikkfabrikker. |
|
1887 |
Firmaet Sigval Bergesen ble startet
av Sigvald Bergesen. |
|
1887 |
Lars Oftedal kjøpte
Lindøy og opprettet "Lindøen
Rædningshjem" for gutter med adferdsvansker.
Dit ble de vanskeligste av guttene i Betania-kvartalet
sendt. |
Denne institusjonen
ble drevet i samarbeid med Stavanger Kommune. Virksomheten
på Lindøy ble overtatt av kommunen
alene i 1899. |
1888 |
Stavanger Avis utkom
i Stavanger fra dette året og frem til 1911.
Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. |
|
1889 |
Folkeskolen innføres. |
|
1890 |
Stavanger hadde 23899 innbyggere. |
|
1890 |
Rosenberg mek. verksted startet
opp på "Kielland-verven i Sandviken.
(Litla Rosenberg) |
|
1892 |
Alexander L. Kielland blir borgermester |
|
1893 |
Stavanger Aftenblad ble grunnlagt av Lars Oftedal. |
|
1893 |
KapteinMagnus Andersen foretok
sin berømte ferd med et vikingskip over Atlanteren
til verdensutstillingen i Chicago. Skipet var bygget
etter modell av Gogstadskipet. |
|
1894 |
Fattiggården begynte sin
virksomhet i oktober. Den lå mellom
Hillevåg og Ullandhaug. |
|
1894-95 |
Høytrykksvannledning med
vannbasseng anlagt på Vålandshaugen. |
|
1896 |
Madlaveien ble anlagt.
Dette ble byens absolutt mest populære promenadegate.
Het opprinnelig St.Svithuns gate, i folkelig tale
gikk den under navnet "Maldeveien". |
I 1947 vedtok bystyret at hele
veien skulle hete Madlaveien. |
1896 |
Den første blikkembalasjefabrikken
startet opp - A/S Stavanger Blikkembalasjefabrikk.
350 arb. Kunne produsere 200.000 sardinesker
pr. dag. |
|
1896 |
Colin-Archer skøyta "Wyvern"
ble bygget. |
|
1896 |
Steinkarkaien ble bygget - den
kostet 140.000 kroner. |
|
1897 |
Stavanger sykehus ble tatt i
bruk. |
|
1898 |
Den første store speilglassrute
ble satt inn nederst i Søregaten. |
|
1898 |
Den første bilen rullet
i Stavangers gater. |
Historien bak den finner du her. |
1898 |
Stavanger Handelsskole startet
opp om høsten. |
|
1899 |
Solvang skole stod ferdig. |
|
1899 |
1ste Mai startet som avis den
30.september, først som ukeblad, fra 1902
to ganger i uken og fra 1906 dagsavis. |
Bladets første redaktør
og drivende kraft gjennom mange år var senere
skoledirektør Johan Gjøstein. |
|
1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 |
|
ÅR |
HVA SKJEDDE
|
MER INFORMASJON
|
1900 |
Stavanger hadde 30613 innbyggere. |
|
1900 |
Lindøy kommunale tvangskole
ble tatt i bruk. Det var imidlertid to skoler på
Lindøy. Den ene ble opprettet før
1900. En skole var for "kriminelle barn"
og den andre for barn som hadde hjem som gikk i
oppløsning eller barna ble vanstelt.
|
Skolehjem ble bygget i 1903 på
Lindøy. Virksomheten begynte i 1907. |
1900 |
Stavanger hadde 13 hermetikkfabrikker |
|
1900 |
Forbruksforeningen Økonom
ble stiftet i det gamle bedehuset Betesda i Harald
Hårfagresgt 8 den 23. januar. Det var arbeiderne
på Stavanger Støberi & Dok som
tok initiativet til Økonom. Foreningen opprettet
butikkutsalg i Pedersgt. 78. |
Etter et kort opphold i Pedersgt.
92, flyttet de butikken til sitt eget nybygg i Pdersgt.
81 i 1902. |
1902 |
Storhaug skole stod ferdig og
kunne tas i bruk av 870 elever. Som en kontrast
kan det navnes at da Storhaug skole var ferdig rehabilitert
høsten 1999, flyttet 236 elever inn i de
nyoppussede lokalene. |
Skolen brente i 1940 og ble gjenoppført
etter krigen og tatt i bruk igjen i 1949. |
1902 |
Kaptein Otto Sverdrup kom tilbake
fra sin 4 år lange ekspedisjon til Arktis
med "Fram". Polarskuta kom til byen og ankret
opp i Vågen. Dette var jo Fridtjof Nansens
skute også. |
|
1904 |
Forbruksforeningen Bikuben ble
opprettet. Det første utsalget var i Nedre
Dalgt. 12. |
I 1905 flyttet denne foreningen
inn i nybygg på Nytorget i Nedre Dalgt. 4-6. |
1904 |
Jærbanen ble åpnet
til Flekkefjord. |
|
1904 |
Uldals Handelsskole ble åpnet
under firma Jens Lagenfeldts Handelsskole. Byttet
navn i 1921. |
Skolen ble godkjent av Handelsdepartementet
i 1908 og er en av de eldste eksisterende handelskoler
i landet. |
1905 |
Ny toldbod ble tatt i bruk på
Skansekaien. |
|
1905 |
Stavanger fikk sin
første kino. |
|
1906 |
Alexander L. Kielland døde 6. april på
Bergens sykehus og båren ble ført
til Stavanger.
Den 11.april ble han bisatt fra Domkirken. Dikterpresten
Jonas Dahl talte vakkert og stemningsfullt.
Marskalker var konsul Frederik Hansen og konsul
Andreas Sømme. Kirken var fullsatt og langs
gatene til Lagård kirkegård var det
også fullt av folk. |
|
1906 |
Kroningsferden for kong Haakon
og dronning Maud. De kom til Stavanger for
første gang og kjørte i åpen
karet gjennom byen og besøkte bl.annet Domkirken. |
|
1907 |
Kiellands hus ved Breiavatnet
ble revet og ga rom for byens nye posthus. Huset
ble opprinnelig bygget i det 18. århundre
som sykehus og ble kalt "Radesykehuset". |
|
1908 |
A/S Stavanger Tinfabrikk startet
opp. Fremstilte tinn og jern av blikkavfall,
men spesialiserte seg på bly og blylegeringer. |
I 1911 gikk de igang med å
bygge en fabrikk til fremstilling av hagl og bygget
et 60 m høyt jerntårn med et smeltehus
på toppen. "Hagl-tårnet". Det
ble revet i 1974. |
1909 |
1. april flytter Politiet inn
i Stavanger kommunes eiendom, Hospitalgt. 8 |
Hele bygget brant 14.mars 1929. |
1909 |
St. Johannes kirke stod ferdig. |
|
1909 |
Bedehuset Bethel ble reist. |
|
1909 |
Stavanger fikk elektrisk kraftverk. |
|
1910 |
Stavanger Kvinde- og Spæbarnshjem
startet opp sin virksomhet i Paradisveien, nær
Strømvigveien. Den var særlig rettet
mot vanskeligstilte, ugifte mødre og flere
barn ble adoptert bort til såkalte "bedre
hjem". |
Institusjonen ble nedlagt i 1938.
Senere overtok Stavanger Kommune bygget og drev
barnehjem der frem til 1980-årene. Barnehjemmet
ble da flyttet til Lassa. |
1910 |
Gammelt hovedpostkontor ble oppført
der huset til Kielland stod. |
|
1910 |
Stavanger hadde 37261 innbyggere. |
|
1910 |
Den nye Egenes kirkegård
ble tatt i bruk. |
|
1911 |
Storhaug Skolekorps ble stiftet,
som det nest eldste i landet. |
|
1912 |
Våland skole var ferdig
bygget. |
|
1913 |
Stavanger Baptistmenighet
blir etablert |
|
1913 |
Dale asyl ferdig
bygget. Felles sinnsykeasyl for byen og amtet
startet opp i desember. |
|
1914 |
Stavanger hadde 46 hermetikkfabrikker |
|
1914 |
Sigval Bergesen kjøpte
Stavangers første tankskip |
|
1915 |
Rosenberg mek. verksted flytter til Buøy. |
|
1916 |
Stavanger Sanitetsforening startet
opp et tuberkulose hjem i Ramsvig |
I 1920 ble det opprettet en friluftsskole
for tuberkulosetruede jenter. Hovedbygget brant
i 1923. |
1917 |
Den siste gasslykten ble tatt
ned. |
Lyktetennerne
kan du lese om her. |
1917 |
Ledaalparken ble gitt som gave
til Stavanger by. |
|
1917 |
Nylund skole var ferdig bygget
og kunne tas i bruk av 950 elever og 24 lærere.
Året etter ble elevtallet økt
til 1600 og undervisningen ble delt på skift,
formiddag og ettermiddag. |
I dag er det ca 350 elever som
sokner til denne skolen. |
1918 |
Stavanger amt var frem til dette
året navnet på Rogaland fylke. |
|
1918 |
Spanskesyken
herjet fra sommeren dette året og fortsatte
til 1920. |
|
1919 |
St. Svithun skole var klar til
bruk. Den hadde et av landets første
innendørs "svømmebad".
Var egentlig en middelskole, men i perioder ble
det også drevet gymnas her. |
Stavanger Handelstands Sangforening |
1920 |
Stavanger hadde 43778 innbyggere. |
|
1920 |
Stavanger Handelstands Sangforening
starter. |
Stavanger Næringsforenings Sangkor heter de nå. |
1921 |
Stavanger Handelsgymnasium ble
grunnlagt. |
|
1920-årene |
Amtssykehuset på tinghustomten
ble nedlagt i slutten av 1920-årene. |
|
1922 |
Vekterordningen ble nedlagt.
Den siste vekteren, Tobias Sandstøl, blir pensjonert. |
Nå finner du Vektermuseet i Valbergtårnet. |
1922 |
Domkirken får klokkespill,
gitt av Sigval Bergesen. |
Fornyet ved en ny familiegave
overakt av oldebarnet hans, Morten Bergesen, i 1998. |
1924 |
Stavanger hadde 75 hermetikkfabrikker |
|
1925 |
Dagbladet Rogaland ble grunnlagt. |
Det første nummeret kom
ut våren 1925. |
1925 |
Stavanger bispestol ble gjenopprettet
fra 1.januar, 800 år etter dens grunnleggelse. |
Bispedømmets område
ble inntil videre begrenset til Rogaland fylke med
31 prestegjeld og 6 prostier med Stavanger Domkirke
som hovedkirke for bispedømmet. |
1925 |
Parken i Stavanger får
ny musikk-paviljong, tegnet av Erling Nielsen. |
|
1926 |
Kampen skole bygget. |
|
1928 |
Kielland-statuen ble avduket
på torget 6.mai. Kunstneren var billedhuggeren
Magnus Vigrestad. |
|
1929 |
Sentrumsbrannen 14. mars.
Politikammeret og flere bygninger i nabolaget i
Hospitalgata og Klubbgata gikk opp i flammer.
Verdifulle arkiver slik som bl.a. utvandrerprotokollene
gikk tapt. |
Petri skole på Nytorget
ble i 1929 tatt i bruk som politikammer. |
1930 |
Stavanger hadde 55153 innbyggere. |
|
1930 |
Cruiseskipet Montroyal
ble hugget opp ved Stavanger Skipsopphugging. Det
tilhørte Canadian Pacific Line, ble bygget
i 1906 og kunne ta 1540 passasjerer. |
Axel Lund kjøpte
hele røkesalongen fra skipet og bygget den
opp nøyaktig som den var om bord, som et
tilbygg til Sola Strandhytte og stedet skiftet samtidig
navn til Sola Strand Hotel. Montroyal ble brukt
som dansesal ved hotellet. |
1930 |
Stavanger Komm. kjøleanlegg
ble opprettet. |
|
1936 |
Ledaal eiendommen ble kjøpt
av Stavanger Museum. |
|
1937 |
Stavanger Lufthavn
åpner. |
Flyplassen var på
550 mål, men ble utvidet til 3600 mål
av tyskerne under krigen. |
1938 |
Stavanger havn hadde anløp
av 10937 skip på tilsammen 3,3 millioner bruttotonn. |
Havnekassens inntekter var vel
513.000 kr. |
1939 |
Vestlandske Gummivarefabrikk
ble stiftet 1 januar.
Varemerket er "Viking". |
Fabrikken fremstilte gummifottøy,
gummierte tekstilstoffer, regntøy, arbeids-
og fiskerklær m.m. |
1940 |
Storhaug skole ble delvis ødelagt
i brann 11.april i forbindelse med at et engelsk
krigsfly ble skutt ned og styrtet. |
|
1944 |
1 mai ble Sørlandsbanen
åpnet frem til Stavanger. |
Her var Sigval Bergesen en drivende
kraft. |
1946 |
Stavanger hadde 56 hermetikkfabrikker. |
Stavangerfirnaer hadde ca. 30
hermetikkfabrikker langs kysten fra Østfold
til Harstad. |
1950 |
Stavanger hadde 67181 innbyggere. |
|
1952 |
Økonom og Bikuben slo
seg sammen til ett samvirkelag. |
|
1956 |
Det første elektriske
lokomotivet gled inn på Stavanger Jernbanestasjon
2. juni dette året. |
|
1960 |
Stavanger hadde 75798 innbyggere. |
|
2001 |
Stavanger hadde 109566 innbyggere. |
|
|
|
|
|
Med forbehold
om feil.
Kilder: Minneboken om Stavanger, Stavanger
- Vår egen by av Karsten Skadberg, Stavanger
- Vekst og glede av Hans Eyvind Næss,
Minnebok om Stavanger, Stavanger - Bilder
fra en svunden tid, Stavanger 1125-1425-1925,
Stedsnavn i Stavanger , Det norske næringsliv
- Rogaland Fylkesleksikon, Stavanger på 1800-tallet,
Gatenavn på Vestre platå ved Jan Gjerde,
Bydelsleksikon for Storhaug, Fra bispesete til borgerby
ved Harald Maaland m.m.
Har du noen endringer eller tillegg til denne listen,
ta kontakt med Ket
Henriksen |
|
|
|